CASUAL DAY, TRAVELS

Dårlig kosthold og kviser

Vanlig kviser – fra latin.

Acne vulgaris er en av de vanligste plagene
dermatologisk over hele verden. Problemet med plutselig forverring av hudfargen vår vises vanligvis i puberteten og passerer etter at den er fullført, men det er også en økende plage for voksne og eldre mennesker.

Kviser er ikke bare et estetisk problem, og forårsaker smertefulle og belastende forandringer hos oss
hud, men også psykologisk ubehag, manifestert av en lidelse assosiert med selvtillit. Genetiske faktorer – risiko – har stor innvirkning på utseendet til kviser

forekomsten av et barn er 50%, når begge foreldrene hadde hudproblemer. Forhold til utseendet til samme type kviser er også observert hos monozygotiske tvillinger, men ikke i tilfelle av obduksjons tvillinger. Utviklingen av kviser forårsaker også høye nivåer av frie androgener og lave østrogener, betennelse, overdreven talgproduksjon og overvekst av Propionibacterium acnes.

Er et dårlig kosthold = kviser?
Mange myter og understatements oppstod rundt kviser. Det er kjent at kosthold kan påvirke
vår hormonelle balanse, betennelse, P.acnes-aktivitet og mengden og sammensetningen av talg som skilles ut. Det har vært spekulasjoner om at en endring i kostholdet kan forbedre hudens tilstand eller i det minste støtte forskjellige kviserbehandlinger.

En av de ganske vanlige oppfatningene er at meieriprodukter i kostholdet øker
akne. Forbruket av melk øker insulin- og IGF-1-nivåene, som samtidig øker produksjonen av talg. Imidlertid bør oppmerksomhet rettes mot studier der det ble funnet at et slikt forhold kun gjelder skummet melk, men på en annen måte når det gjelder helmelk. Bekreftelse av denne teorien kan indikere observasjoner, som viser at populære myseproteintilskudd øker alvorlighetsgraden av kviser.

Det mest kjente aspektet av et kviser mot kviser er glykemisk belastning.
I henhold til både observasjons- og eksperimentelle studier, ble det funnet at kviser er mer vanlig hos mennesker som spiser mer søtsaker, og takket være et lite glykemisk belastningsdiett er det mulig å redusere alvorlighetsgraden av kviseskader. Samtidig er det blitt observert at talg hos personer på dette kostholdet har mer enumettede fettsyrer, og derfor er mer flytende og ikke tetter kjertlene.

Det er derfor rimelig å eliminere produkter fra hvitt mel, juice og søtet drikke, små gryn eller søtsaker for å redusere kviser. Et kosthold med lite EFA påvirker talgkomposisjonen – forholdet
Omega-6 til Omega-3. De ideelle proporsjonene er 4-5: 1, hvorav i dietten til polakker er et slikt forhold 20: 40: 1 !!

En av de kjente mytene er at varme krydder øker kviser. forskning
case-control og tverrsnittsrapporter viste ikke et statistisk signifikant forhold mellom forbruket av varme krydder og forekomsten eller intensiteten av kviser. Gitt begrensningene i de ovennevnte studiene, kan det ikke betraktes som endelig bevis, men et slikt forhold virker tvilsomt. For spesifikke mennesker, når kviseskadene blir verre etter å ha spist varme krydder, bør de fjernes fra kostholdet.

I nylige case-control studier ble det bemerket at en
en av de skjerpende faktorene for kviser er salt. Dette er sjelden nevnt, men natrium har en pro-inflammatorisk effekt og kan i tillegg påvirke homeostasen av væske i huden – noe som kan forverre problemer med hudfargen vår. Forskere observerte høyere saltinntak hos personer som hadde et problem
med kviser i en tidligere alder. Rundt 34% av de spurte innrømmet at de merket forverring av kviseskader etter å ha spist saltprodukter.

Og hvordan er det når det gjelder sjokolade?
Studier viser at sjokolade og kakao kan øke hudproblemene, men det er vanskelig å identifisere mekanismen som kakao forverrer kviseskader. Det bør absolutt bemerkes at sjokolade kommer i form av søtsaker, som er rike på sukker, dvs. de kan fungere på samme måte som produkter med høy glykemisk indeks. Imidlertid forsterker hvit sjokolade, som ikke inneholder kakao, men er rik på sukker, ifølge forskning, hudforandringer, og når det gjelder bitter sjokolade, ikke rik på kakao, er det ikke noe sukker.
Ingredienser som også kan forverre akne lesjoner inkluderer vitamin B12 tilskudd og jod. Dette er imidlertid sjeldne tilfeller, men du bør være klar over dette. Vitamin B12 stimulerer P. acnes. Observasjonsstudier antyder også at lavt fiskeinntak øker risikoen for kviseskader med rundt 40%. Derfor bør folk som sliter med acnes vulgaris konsumere fisk eller andre kilder til omega 3-syrer.

De mest brukte medisinene mot kviser er retinoider – derivater velkomne A. Hos personer med
kviser har et redusert nivå av dette vitaminet i blodet. A-vitamin er vist
i store doser reduserer det kviser. Sink er også et middel som brukes
anti-kviser, både i oral form og på huden. Har bakteriostatisk effekt på P. Acnes, kan redusere dihydrotestosteron og proinflammatoriske cytokiner. men
i for mye gammel tid kan det føre til gastrointestinale problemer og jern- og kobbermangel.
D-vitamin også kjent som vitamin av solen er ofte en mangelfull ingrediens
i dietten til polakker. Mangel på dette vitaminet øker sannsynligheten for kviser. Studier på pasienter med kviser og vitamin D-mangel har vist en reduksjon i hudlesjoner etter tilskudd med til og med en liten dose vitamin D – 1000 IE / d. I følge in vitro-studier er virkningsmekanismen til solvitaminet basert på dens effekt på talgkjertlene, proinflammatorisk cytokinprofil og overdreven keratinisering.

Oppsummering av informasjonen som er samlet inn og forskning utført, kostholdet kan øke, eller
hemmer kviser, men det forårsaker det ikke direkte. De mest troverdige utsagnene inkluderer – begrensning av melk, spesielt oppmerksomhet på melkeprodukter med lite fett og myseproteintilskudd, unngå søtsaker – overholdelse av kosthold med lav glykemisk belastning, tilskudd av vitamin D og høy tilførsel av omega 3 og sink. Det er verdt å huske at alvorlighetsgraden av kviseskader i noen tilfeller kan være forårsaket av jod, sjokolade, salt eller vitamin B12.

kilder:

 

 

  1. Janda K, Chwiłkowska M. Trądzik pospolity – etiologia, klasyfikacja, leczenie. Rocz Pomor Akad Med W Szczecinie. 2014;60(2):13–18.
  2. Szepietowski J, Kapińska-Mrowiecka M, Kaszuba A, i in. Trądzik zwyczajny: Patogeneza i leczenie. Konsensus Polskiego Towarzystwa Dermatologicznego. Przegl Dermatol. 2012;99(6):649–673.
  3. Burris J, Rietkerk W, Woolf K. Acne: The Role of Medical Nutrition Therapy. J Acad Nutr Diet. 2013;113(3):416–430. doi:10.1016/j.jand.2012.11.016.
  4. Shokeen D. Influence of diet in acne vulgaris and atopic dermatitis. Cutis. 2016;98(3):E28–E29. doi:10.1111/jdv.13835.5.
  5. Fiedler F, Stangl GI, Fiedler E, Taube KM. Acne and nutrition: A systematic review. Acta Derm Venereol. 2017;97(1):7–9. doi:10.2340/00015555-2450.
  6. Kucharska A, Szmurło A, Sinska B. Significance of diet in treated and untreated acne vulgaris. Adv Dermatology Allergol. 2016;33(2):81–86. doi:10.5114/ada.2016.59146.
  7. Ghodsi SZ, Orawa H, Zouboulis CC. Prevalence, severity, and severity risk factors of acne in high school pupils: A community-based study. J Invest Dermatol. 2009;129(9):2136–2141. doi:10.1038/jid.2009.47.
  8. Romańska-Gocka K, Kaczmarek-Skamira E, Wozniak M, Zegarska B. The possible role of diet in the pathogenesis of adult female acne. Adv Dermatology Allergol. 2016;33(6):416–420. doi:10.5114/ada.2016.63880.
  9. LaRosa CL, Quach KA, Koons K, i in. Consumption of dairy in teenagers with and without acne. J Am Acad Dermatol. 2016;75(2):318–322. doi:10.1016/j.jaad.2016.04.030.
  10. Burris J, Rietkerk W, Woolf K. Relationships of self-reported dietary factors and perceived acne severity in a cohort of New York young adults. J Acad Nutr Diet. 2014;114(3):384–392. doi:10.1016/j.jand.2013.11.010.
  11. Grossi E, Cazzaniga S, Crotti S, i in. The constellation of dietary factors in adolescent acne: A semantic connectivity map approach. J Eur Acad Dermatology Venereol. 2016;30(1):96–100. doi:10.1111/jdv.12878.
  12. Pelin Cengiz F, Cemil BC, Emiroglu N, Bahali AG, Onsun N. Acne located on the trunk, whey protein supplementation: Is there any association? Heal Promot Perspect. 2017;7(2):106–108. doi:10.15171/hpp.2017.19.
  13. Pontes T de C, Fernandes Filho GMC, Trindade A de SP, Sobral Filho JF. Incidence of acne vulgaris in young adult users of protein-calorie supplements in the city of João Pessoa. An Bras Dermatol. 2013;88(6):907–912. doi:10.1590/abd1806-4841.20132024.
  14. Silverberg NB. Whey protein precipitating moderate to severe acne flares in 5 teenaged athletes. Cutis. 2012;90(2):70–72.
  15. Simonart T. Acne and whey protein supplementation among bodybuilders. Dermatology. 2013;225(3):256–258. doi:10.1159/000345102.
  16. El Darouti MA, Zeid OA, Abdel Halim DM, i in. Salty and spicy food; are they involved in the pathogenesis of acne vulgaris? A case controlled study. J Cosmet Dermatol. 2016;15(2):145–149. doi:10.1111/jocd.12200.
  17. Gaul L. Salt restriction in acne vulgaris. J Indiana State Med Assoc. 1965;58:839–842.
  18. Kirabo A. A new paradigm of sodium regulation in inflammation and hypertension. Am J Physiol Integr Comp Physiol. 2017;313(6):R706–R710. doi:10.1152/ajpregu.00250.2017.
  19. Caperton C, Block S, Viera M, Keri J, Berman B. Double-blind, placebo-controlled study assessing the effect of chocolate consumption in subjects with a history of acne vulgaris. J Clin Aesthet Dermatol. 2014;7(5):19–23.
  20. Dougan P, Rafikhah N. Dark and white chocolate consumption and acne vulgaris: A case-control study. Asian J Clin Nutr. 2014;6(2):35–40. doi:10.3923/ajcn.2014.35.40.
  21. Balta I, Ozuguz P. Vitamin B12-induced acneiform eruption. Cutan Ocul Toxicol. 2014;33(2):94–95. doi:10.3109/15569527.2013.808657.
  22. Brescoll J, Daveluy S. A Review of Vitamin B12 in Dermatology. Am J Clin Dermatol. 2015;16(1):27–33. doi:10.1007/s40257-014-0107-3.
  23. Dawidziak J, Balcerkiewicz M. Dieta jako uzupełnienie leczenia trądziku pospolitego (Acne vulgaris) Część I. Witaminy i minerały. Farm Współczesna. 2016;9:1–5.
  24. Jung JY, Kwon HH, Hong JS, i in. Effect of dietary supplementation with omega-3 fatty acid and gamma-linolenic acid on acne vulgaris: A randomised, double-blind, controlled trial. Acta Derm Venereol. 2014;94(5):521–526. doi:10.2340/00015555-1802.
  25. Rubin MG, Kim K, Logan AC. Acne vulgaris, mental health and omega-3 fatty acids: A report of cases. Lipids Health Dis. 2008;7:3–7. doi:10.1186/1476-511X-7-36.
  26. Khayef G, Young J, Burns-Whitmore B, Spalding T. Effects of fish oil supplementation on inflammatory acne. Lipids Health Dis. 2012;11(1):165. doi:10.1186/1476-511X-11-165.
  27. Di Landro A, Cazzaniga S, Cusano F, i in. Adult female acne and associated risk factors: Results of a multicenter case-control study in Italy. J Am Acad Dermatol. 2016;75(6):1134–1141.e1. doi:10.1016/j.jaad.2016.06.060.
  28. El-Akawi Z, Abdel-Latif N, Abdul-Razzak K. Does the plasma level of vitamins A and E affect acne condition? Clin Exp Dermatol. 2006;31(3):430–434. doi:10.1111/j.1365-2230.2006.02106.x.
  29. Kligman AM, Mills OH, Leyden JJ, Gross PR, Allen HB, Rudolph RI. Oral vitamin A in acne vulgaris. Preliminary report. Int J Dermatol. 1981;20(4):278–285. doi:10.1111/j.1365-4362.1981.tb04338.x.
  30. Cervantes J, Eber AE, Perper M, Nascimento VM, Nouri K, Keri JE. The role of zinc in the treatment of acne: A review of the literature. Dermatol Ther. 2017;(August):e12576. doi:10.1111/dth.12576.
  31. Toossi P, Azizian Z, Yavari H, Hoseinzade Fakhim T, Hadi Sadat Amini S, Enamzade R. Serum 25-hydroxy vitamin D levels in patients with acne vulgaris and its association with disease severity. Clin Cases Miner Bone Metab. 2015;12(3):238–242. doi:10.11138/ccmbm/2015.12.3.238.
  32. Yildizgören MT, Togral AK. Preliminary evidence for vitamin D deficiency in nodulocystic acne. Dermatoendocrinol. 2014;6(1):e983687. doi:10.4161/derm.29799.
  33. Lim S-K, Ha J-M, Lee Y-H, i in. Comparison of Vitamin D Levels in Patients with and without Acne: A Case-Control Study Combined with a Randomized Controlled Trial. Shellman YG, red. PLoS One. 2016;11(8):e0161162. doi:10.1371/journal.pone.0161162.
  34. Sobiecki JG. Vegetarianism and colorectal cancer risk in a low-selenium environment: effect modification by selenium status? A possible factor contributing to the null results in British vegetarians. Eur J Nutr. luty 2017:1–14. doi:10.1007/s00394-016-1364-0.
  35. Michaelsson G. Decreased concentration of selenium in whole blood and plasma in acne vulgaris. Acta Derm Venereol. 1990;70(1):92.
  36. Hassoun LA, Sivamani RK. A systematic review of lactoferrin use in dermatology. Crit Rev Food Sci Nutr. 2017;57(17):3632–3639. doi:10.1080/10408398.2015.1137859.

Lämna ett svar

Din e-postadress kommer inte publiceras. Obligatoriska fält är märkta *